--- In norse_course@yahoogroups.com, pdhanssen@... wrote:

> I found a copy of "Hrafnkels Saga Freysgóða" at a Half Price Books

store in Tukwila, Washington.

> Frank Stanton Cawley of Harvard University edited the text
> and wrote the introduction and prepared the glossary.
> It was published by Harvard University Press in 1932.
> In the introduction,
> he mentions a translation into an east Norwegian dialect ...
>
> “Sagaen om Ravnkjell Frøisgode”,
> omsatt fra gammalnorsk ta Helge Refsum,
> Østaglett, V

Hi Paul, I found this on the net in Norway (extract):

Frå riksmålshald blei austlandsdialektane ofte omtalt som vulgære
avartar av riksmål. Elvind Berggrav hevda derfor at austlandsmålet
blei klemt mellom to språkpolitiske syn som ikkje gav austlandsken
rett og rom. Det van dette ØR skulle rå bot på. I argumentasjonen
knytte ØR seg nært til det målsynet anarkisten Olaus Fjørtoft (sjå
art. om han) hadde forfekta i 1870-åra, men som da lei nederlag i
målrørsla. Det er vanlig å kalle den målideologien Fjørtoft stod for,
for den sosialradikale. ØR er det første organiserte uttrykket for
denne ideologien i språkstriden: å sette dialektane i fremste rekka.
Men samtidig såg rørsla også framover til ei løysing av
språkstriden. Ved å bygge meir og meir på austlandsmåla, kunne ein få
eit samlande skriftspråk for heile landet. ØR såg det slik at
Austlandet hadde fått som historisk oppgåve å bygge bru i
språkstriden, og organisasjonen hadde dermed også eit nasjonalt
perspektiv på arbeidet, ikkje bare eit regionalt.
Dei konkrete arbeidsoppgåvene ØR tok på seg, var særlig forsvar av
dei radikale ("valfrie") formene i 1917-rettsknivinga, men rørsla
arbeidde og med å få fram abc på bygdemål og med fornorsking av
stadnamna på Austlandet. ØR gav ut bladet "Østaglett" ein gong i månaden.
I tiårsbolken 1916 til 1926 forsvarte ØR det verdfulle i
bygdekulturen på Austlandet, ein kultur som var særlig trua pga. den
raske industrialiseringa etter 1905. Rørsla kjempa fram ei
sjølvstendig autlandslinje i kulturpolitikken, ei linje dei trudde
heile landet med tida skulle kunne slutte opp om. Men ØR hadde mektige
motstandarar i striden. Konservative målfolk og riksmålsfolk stod
saman i kampen mot ØR. Dette hadde nok sitt å seie for tilbakegangen
for rørsla utover i 20-åra. Men også andre faktorar verka inn. Den
sosiale basisen for ØR var bondeungdommen på Austlandet. Da den
økonomiske krisa sette inn på bygdene i 20-åra, blei derfor mye av
grunnlaget for ØR rivi bort. Skulle rørsla ha makta å overvinne
motgangen, måtte ha alt tidligare ha blitt utvida til også å omfatte
arbeidarungdommen. Men ei tilnærming til arbeidarane i tettstader og i
byane var vanskelig å få til, særlig fordi ØR hadde ein mangelfull
analyse av bymåla. "Byen" blei sedd på som ein einskap språklig sett,
og det var overklassen sitt bymål som da representerte "byen", ikkje
språket som arbeidarane snakka.

> Has anyone ever seen this?
> I tried searching the internet using google
> and the best I have I earned is that Østaglett
> may have been a magazine.
> Since Cawley's edition has a 1932 copyright,
> this has to have appeared prior to 1932.
>
> And here's another question.
> In Grettir's Saga / Grettis Saga Ásmundarson ,
> in chapter 15, there appears this proverb/málshætti :
> "Only a slave takes revenge straight away,
> but only a coward never does."
> "Þræll einn þegar hefnist en argur aldrei."
> Does this quotation appear in other sagas?
>
> Thanks in advance / takk på forhånd.
> Paul Hansen
>